Vi skulle være på universitetet 09.30 i dag tidlig. Transportmiddelet dit var som vanlig auto rickshaw, men det viste seg å ikke fungere like godt så tidlig på morgenen. Alle var fulle, og vi ble stående å vente på ledige i en evighet (iallefall en halv evighet). Til slutt fikk vi endelig fikk øye på en ledig en, fikk satt oss inn og avtalt tid og sted. MEN det var så mye trafikk at halve turen gikk til køståing - noe som igjen førte til at enkelte av oss kom litt for sent. Mer enn at vi bør begynne litt tidligere, så lærte vi også at vi burde dekke til munn og nese på disse kjøreturene. Bilene spytter eksos opp i ansiktene på en, og man skal heller ikke se bort ifra at man er så heldig at sjåføren tenner røkelse rett bak på sitteplassene.
Etter å ha kommet seg til universitetet bar det rett til slummen. Der fikk vi besøke et "day-care-center", for barn mellom 18 mnd og 3 år. Vi fikk også besøke en såkalt "transit school" for barn som har falt ut fra skolen. Vi var på skolen lengst, og vi fikk muligheten til å bruke tid sammen med barna som er der.
Nå på ettermiddagen føles alt litt uvirkelig. Det er så mange inntrykk å fordøye! Det er vondt å se hvilke forhold barna lever under: samtidig fantastisk å oppleve livsgnisten og gleden de har.
PS: innstillingene er nå endret slik at alle kan legge inn kommentarer!
Etter å ha kommet seg til universitetet bar det rett til slummen. Der fikk vi besøke et "day-care-center", for barn mellom 18 mnd og 3 år. Vi fikk også besøke en såkalt "transit school" for barn som har falt ut fra skolen. Vi var på skolen lengst, og vi fikk muligheten til å bruke tid sammen med barna som er der.
Nå på ettermiddagen føles alt litt uvirkelig. Det er så mange inntrykk å fordøye! Det er vondt å se hvilke forhold barna lever under: samtidig fantastisk å oppleve livsgnisten og gleden de har.
PS: innstillingene er nå endret slik at alle kan legge inn kommentarer!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar